Select Page

Det er svært få tilfeller av doping i norsk langrenn, og gjennom en årrekke har de norske utøverne vært suverene. Enten er det en indikasjon på at nordmennene er overlegne de andre nasjonene, trener mer, har bedre utstyr og kompetanse eller rett og slett klarer å skjule dopingbruk. Samfunnet generelt er gjennomsyret av dopingbruk, noe som vises av beslag og innføring via netthandel. Det er nesten rart at ikke de norske toppidrettsutøverne også benytter seg av midler som både fremmer prestasjonene og øker kapasiteten.

Likevel synes doping i norsk langrenn å være fraværende. Ser man på utøvere og deres prestasjoner er det blant de kvinnelige utøverne en som utmerker seg, nemlig Marit Bjørgen. Hun har en lang karriere med 45 gullmedaljer i VM, OL og mesterskapsmedaljer fra ut -og innland, i individuelle løp og stafetter, samt utallige andre medaljer og verdenscup-seire.

Selv om det er spekulativt kan det være greit å se på hvordan jenta fra Rognes har blitt så dominerende.

  1. Tidlig i karrieren holdt hun på å legge opp

Etter sesongen 2005 var Marit Bjørgen i realiteten ferdig som langrennsløper. Hun slet med dårlig form og laber motivasjon. Hun var uansett en av landets mestvinnende gjennom historien, men noe gjorde at hun fortsatte. Nye treningsmetoder og bruk av astmamedisin er noen av forklaringene på at Bjørgen kom tilbake. Etter 2009 har hun tatt de fleste av hennes medaljer.

  1. Hennes enorme fysikk

Marit Bjørgen er oppvokst på gård, og har helt fra barnsben hjulpet til med fjøsstell og lignende kroppsarbeid. I tillegg til å være aktiv i idrett, holdt hun seg borte fra alkohol og dårlig livsførsel. Likevel har Marit Bjørgen en enorm fysikk og muskler som overgår selv de fleste menn. På bilder fra en idrettsgalla hvor hun opptrer ved siden av Therese Johaug, ser vi Marit med enorme skuldre og blodårer fra en bulende biceps.

  1. Ble ikke testet på over 100 dager

Etter sesongslutt tar de fleste langrennsløperne noen ukers ferie, før opptreningen starter i mai-juni måned. Det har vist seg flere ganger at norske utøvere, og blant annet Marit Bjørgen, ikke blir doping-testet på opptreningsfasen. I Therese Johaugs eksempel, var den avgjørende dopingtesten det første testen etter den forrige sesongen. Mange utøvere som doper seg, gjør det som del av opptreningsfasen, slik at de kan skjule bruken når sesongen er i gang. Det samme gjelder for Marit Bjørgen. Det er noe merkelig ved akkurat dette.

  1. På topp i over 15 år

For å drive med utholdenhetsidretter som langrenn, må man ha utmerket kondisjon og fysikk. Det er uvanlig at man kan være den beste i verden over mange år, fordi kroppen gradvis brytes ned og nye talenter vil dukke opp. Et eksempel på dette er for eksempel Ole Einar Bjørndalen, som fortsatt konkurrerer. Han er fortsatt i verdenstoppen, men vinner på langt når så ofte. Andre som holder på lenge er syklister. At Marit Bjørgen fortsatt er den desidert beste er betenkelig, med tanke på hennes alder og konkurransen. Jo eldre man blir, jo mer trening må legges til grunn for å oppnå samme resultat.

  1. Nordmenn blir “aldri” tatt

Det i seg selv er mistenksomt, spesielt når vi vet at idrettsutøvere er en del av samfunnet vi lever i. Samfunnet for øvrig bruker mange dopingmidler og andre medikamenter i hverdagen. Nordmenn er også de som er i fronten for dopingtesting og muligens er det slik at også det er nordmenn som slipper billigst unna. Kanskje til og med de norske utøverne har en mann på innsiden?

Det blir mange spekulasjoner, og ennå er hun ikke tatt for juks. At hun noensinne blir tatt for dopingbruk vil bare tiden vise.

Related Post