Select Page

Bruk av anabole steroider og veksthormoner bør sees i sammenheng. Det ene gir økt muskelmasse, mens det andre styrker sener og ledd. Uten tilførsel av veksthormoner kan bruk av anabole steroider fører til leddskader. (NB! Utrykket veksthormoner må ikke forveksles med kosttilskudd, som brukes for å få i seg mineraler, vitaminer og proteiner man trenger når man driver med idrett på høyt nivå).

Anabole stoffer er navnet på det mannlige kjønnshormonet testosteron og lignende syntetiske stoffer, som for eksempel nandrolon og stanozolol. Stoffene øker muskelmassen raskt og gir større kraft og økt aggresjon. Forutsetningen er at stoffene inntas i store doser og over lang tid, slik at samlet inntak blir stort. Stoffene har etter hvert fått liten medisinsk betydning på grunn av mange farlige bivirkninger, blant annet for lever, nyrer, hud, hjerte-karsystemet, hormonbalansen med mer, samt psykiske lidelser, ofte med raserianfall og voldstendenser.

Det finnes mer en 100 variasjoner av anabolske steroider. En rekke astmamedisiner bør også regnes til denne gruppen siden såkalte beta-agonister. Salbutamol og klenbuterol for eksempel, finnes i lovlige inhalasjonspreparater mot astma. I større mengder har de også en muskeloppbyggende virkning og er forbudt.

I løpet av 1930-årene oppdaget forskere at anabolske steroider kunne stimulere vekst av skjelettmuskulatur hos laboratoriedyr, noe som førte til misbruk av stoffene – først av vektløftere og kroppsbyggere, og siden også av idrettsutøvere innen andre idretter.

Anabole steroider er populære fordi det kan forbedre utholdenhet, styrke og muskelmasse hvis du kombinerer det med trening. Forskning har ikke vist at de forbedrer ferdigheter, smidighet eller idrettsprestasjoner. Dopingmidler er ikke lenger noe som bare blir brukt i toppidrettsmiljø for å forbedre prestasjoner. Problemet ser faktisk ut til å være størst utenom den organiserte idretten.

Allerede i 1938 hadde redaktøren av det amerikanske fitnessbladet Health and Strenght fått kjennskap til det nye vidundermidlet. Bodybuildere både i USA og Europa begynte å bruke anabole steroider systematisk fra begynnelsen av 50-årene. Utviklingen av nye legemidler gikk stadig hurtigere og idrettsfolk ble stadig dyktigere til å utnytte de nye legemidlene. En utvikling som har fortsatt fram til i dag.

Man vet at anabole steroider var en viktig del av kosttilskuddet for det Østtyske dopingprogrammet på 1970 og 80 tallet. Etter murens fall i1989 ble det bevist at resultatene til østtyske toppidrettsutøvere langt på vei var resultat av et statlig styrt dopingprogram. Bruk av anabole steroider hadde en sentral plass i dette programmet. Selv om ingen langrennsløpere ble tatt er det god grunn til å tro at også disse var dopet. En av grunnene til dette er at det er vanskelig å bevise bruken i etterkant. Bruken av anabole steroider var på denne tiden utbredt i de mange land inkludert USA og Sovjet.

I 1987 var det første år hvor det ble tatt tester uten for konkurranse. Det ble da avslørt 521 positive tester for steroider i IOC regi. Selv om de var forbudt og selv om det ble testet, var det som om sportsverden fløt over med steroider i 1980 årene.

I 1984 leverte den mongolske langrennsløperen Batsukh Purevjal en dopingprøve som viste seg å være positiv for anabole steroider.

Senere i 2005 ble hviterusseren Denis Vorobjev kastet ut av VM etter at han ble avslørt for bruk av veksthormoner og mistanke om bruk av anabole steroider.

Den mest oppsiktsvekkende saken fra de siste årene er likevel den såkalt Johaug-saken. 13. oktober 2016 kunngjorde Norges Skiforbund under en pressekonferanse at langrennsløperen Therese Johaug hadde testet positivt for klostebol, etter bruk av kremen Trofodermin mot solforbrent leppe.

Bruk av klostebol som doping middel var kjent fra en rekke andre idretter, men det var første gang noen innen langrennssporten ble dømt for bruk av dette stoffet. Klostebol som blant annet blir markedsført som Steranabol og Test-Anabol er et syntetisk anabolt-androgent steroid.

Related Post