Select Page

Doping er, dessverre, blitt et velkjent fenomen innen de fleste former for idrett hvor resultatene direkte er forbundet med enten fysiske eller psykiske prestasjoner. Det kan være i forbindelse med individuelle prestasjoner, men forekommer også innen lagidrett.

En idrettsgren som imidlertid har vært forholdsvis forskånet for de helt store dopingavsløringene er fotball, men flere spillere har mer enn antydet at det også finnes eksempler på doping innenfor alle nivåer av denne utbredte lagidretten.

Heldigvis er det lite som tyder på noen av de profesjonelle spillerne har dopet seg så langt, og det vil fortsatt være mulig å benke seg foran tv-skjermen og nyte en god fotballkamp med «rene» spillere. Eller enda bedre, hva med å ta turen over til en fotballarena og se kampen med egne øyne?

Det er mange måter man kan gjøre dette på. Er man tilhenger av for eksempel det engelske topplaget Manchester United FC, kan man i dag enkelt gå på nettet og kjøpe det antall Manchester United billetter man ønsker seg. Betale med kredittkortet sitt, og deretter reise. Så enkelt kan det være.

Som regel forekommer doping i form av ytelsesfremmende preparater som inntas i kroppen, enten bevisst eller ubevisst, og det har etterhvert utviklet seg til en jungel av lovlige og ulovlige preparater man som idrettsutøver må forholde seg til. Det er fort gjort å innta noe som er forbudt, helt uforvarende, og ved utslag på dopingtest vil man få sanksjoner alt ettersom hvor alvorlig forseelsen er. Og da spiller det ingen rolle hvorvidt man selv er skyld i dopingen eller ikke. Vi husker vel alle saken om Therese Johaug.

Det er mange måter å dope seg på, og felles for dem alle er at de på en eller annen måte skal virke prestasjonsfremmende. Dette bidrar til at utøverne konkurrerer under ulike forhold, noe som er urettferdig ovenfor de som ikke doper seg.

I dag er det imidlertid svært stor risiko for å bli oppdaget dersom man doper seg, spesielt hvis man vinner, da det er tilnærmet obligatorisk med dopingtest i etterkant av øvelsen man utøver – men likevel er det de som prøver seg. Hvor mange som klarer å lure seg unna å bli tatt for dette vites ikke med sikkerhet, men en undersøkelse utarbeidet av WADA, World Anti-Doping Agency, antyder at det er store mørketall innen de fleste idrettsgrener.

Konsekvensene for de som blir tatt for doping kan være tildels alvorlige. I første omgang utestenges utøveren fra all idrett i to år, ved gjentagelse på livstid. Ved svært grove dopingovertredelser kan saken oversendes påtalemyndighetene hvor fengselsstraff er et av alternative straffemetoder. I enkelte land er doping også forbudt ved lov, ikke bare etisk forkastelig.

Ikke bare er doping fortrinnsgivende i forhold til de som ikke doper seg, det kan faktisk også være farlig. Spesielt ser man dette innen kroppsbyggermiljøene, hvor anabole steroider lenge har vært brukt for å komme til resultater hurtig. Med hormonelle forstyrrelser og komplikasjoner som bivirkninger, etterfulgt av impotens og andre følgesymptomer.