Select Page

Det er nok ingen som fullt ut har tatt alt av dopingmidler for å se hvor gode de kunne bli i langrenn. Det er heller tvilsomt om det ville hatt noen positiv effekt på en langrenns-utøver å ha kjempestore muskler som kan løfte 200 kilo i benkepress, eller være supertynne slik at de kunne løpe opp bakken halvveis. For skal man bli best i en idrett som langrenn, så er det viktig å ha kjerne-muskulatur og nedlagt mange treningstimer. Men hvor god går det an å bli, om man dopet seg?

Det er mange bevis på at langrennsløpere har vunnet både olympiske medaljer og verdensmesterskap, uten å ha vist noe storhet før lekene startet. Mange avslører seg selv både på den enorme formkurven og selvfølgelig i dopingkontrollen. Noen trodde de kunne skjule doping med andre metoder, mens andre håpet de ikke skulle bli tatt. Det er også mange som har dopet seg uten å bli noe spesielt bedre av den grunn.

Men doping har en del effekter som kan forbedre prestasjonene betraktelig. Det er snakk om:

  • Vektreduksjon
  • Tettere og sterkere muskelfibre
  • Større lungekapasitet
  • Forbedret kondisjon
  • Raskere restitusjon
  • Bedret transport av blodlegemer i blodet

Det er klart alle disse effektene hjelper en skiløper som doper seg. En idrettsutøver må alltid være i sin beste form, og det betyr gjerne å ha lav vekt. Å dra med seg ekstra kilo rundt i løypa, vil over tid bare sakke utøveren. Hvor stor effekten er, men at den er proporsjonal med vektreduksjonen, det er det ingen tvil om.

Bygge muskler

Det å bygge muskler gjør at man tåler smerte bedre og musklene fungerer bedre under stress. For at man skal ha effekt av doping må man trene mye styrketrening. Dopingen gjør at man klarer å restituere kroppen fortere, og dermed kan man trene igjen raskere enn hva vanlige mennesker klarer. Sterkere muskler vil også føre til lavere vekt, fordi man fjerner mer fett på kroppen.

Når man bruker dopingmidler, er det ofte for å forbedre lungekapasiteten. Med økt lungekapasitet, vil man kunne dra mer luft gjennom systemet og dermed transportere oksygen rundt gjennom blodet, til armer og ben som skal føre skiløperen framover. En med vanlig lungekapasitet vil ofte klare en viss mengde påkjenning, men en som doper seg med formål å få bedre lungekapasitet, vil føle at alt virker lettere.

Kondisjon

Kondisjon avhenger av lungekapasiteten, men det skal sies at kondisjon også handler om å utholde smerte. Kondisjon kan være vanskelig å trene på, men er noe som ligger mer naturlig til rette for noen enn for andre. Ved å dope seg vil man klare å presse kroppen hardere, og samtidig kjenne mindre smerte. Når kroppen klarer dette, vil kondisjonen forbedres.

Man hører ofte om langrennsløpere som skader seg, enten i sesong eller utenfor. Da er det mange som tyr til doping for å gjøre at skadene eller sårene gror raskere, og kroppen fortere kommer i form. Slik doping er enda mer risikofylt fordi de må ta den under et arrangement, hvor de stadig blir testet for doping. Det er da de bruker andre midler som til del kan skjule andre typer doping.

Som langrennsløper må man ha god kondisjon, og ved å bloddope seg, vil man skape flere røde blodlegemer i blodet. De er flinke til å transportere blodlegemene rundt til kroppens vitale deler, og på den måten vil man ikke merke at man blir stiv eller får melkesyre. Melkesyre er et tegn på at delene ikke får tilstrekkelig oksygen, og dermed avgis en smerte som kalles melkesyre.

Det er vanskelig å anslå hvor mange prosent forbedring en dopet utøver kan oppnå, men det er ikke lite. Det er den totale forbedringen som kan gjøre at noen går fra å være middelmådige til å bli superatleter. Problemet er at de har jukset.

Related Post