Velg en side

Det er kanskje en av de idrettene som et land er så suverene i når det gjelder vinteridrett. Det kan nesten sammenlignes med basketball for amerikanerne, bordtennis for kineserne eller fotball for brasilianerne. Langrenn er og blir en norsk idrettsgren. Gjennom historien har Norge en fantastisk statistikk i VM og olympiaden. I VM har Norge tatt 133 gull, 104 sølv og 105 bronsemedaljer. Det er mer enn Finland og Sverige til sammen, og det er mer enn store nasjoner som Russland, Tyskland, Kina og USA. I Vinter-OL som innbefatter en del andre grener er også Norge suverene, med 118 gull, 111 sølv og 100 bronse, de fleste av dem tatt i langrenn.

Norge er derfor det landet som har tatt desidert flest medaljer også når det gjelder medaljer per innbygger. I tillegg er Norge kjent for å drive en ren idrett uten en doping-kultur som er med på å ødelegge idrett. Hvordan er det at Norge har klart å være så fremtredende i en slik idrett som langrenn? Det er nok flere årsaker til det, men noen av dem er ganske selvsagte.

  1. Norges beliggenhet

I Norge er det mye snø store deler av året, og derfor har man tradisjonelt sett kunne gå på ski mye mer enn andre land. Store fjell og klima har gjort at forholdene ligger til rette for å lage fine løyper og gode treningsforhold til både elite og mosjonister. Det gjør det også mulig å trene på ski mye mer enn i andre land, som kanskje må reise utenlands for å få trent på ski.

  1. Historie og tradisjon

Det er en av stedene hvor man brukte ski først, og hvor man i mange hundre år har brukt ski som transportmiddel. Gjennom de siste hundre årene har Norge vært ledende i utvikling av utstyr og gjort enormt mye forskning på langrenn. Spesielt er vi gode på skismøring og preparering av langrennsski.

  1. Økonomiske forhold

Etter at Norge ble en oljenasjon har vi også sett en økning i medaljefangsten. I tillegg til å være et fredelig samfunn, er det lite som hindrer landet i å utvikle de aller beste innenfor idretten. Forskning på smøreteknikk og langrennsteknikk har gjort at norske utøvere alltid har hatt en fordel.

  1. Bredden

Man sier at nordmenn er født med ski på beina, og det er nesten sant. Fra man er liten av stabber man rundt på skiene, og hver vinter er det vanlig å gå tur flere ganger i uken. Det er flere aktive skiløpere i Norge enn det er fotballspillere. Bredden gjør at det blir flere som konkurrerer om å nå enda lengere og kanskje nå opp til et elitenivå eller landslagsnivå.

Norske langrenns-utøvere viser at det går an å prestere på enormt høyt nivå selv uten doping. En felles faktor for en stor del av de som blir superstjerner, slik som Marit Bjørgen, Petter Northug eller Vegard Ulvang er at de er vokst opp på gård. Der har de gjerne hatt hardt kroppsarbeid fra de var ganske små, samtidig som de har hatt stor tilgang på natur. En slik oppvekst er derfor kanskje en god start på en langrenns-karriere i verdenseliten. Men det er ingen lett vei til suksess i langrenns-sporet, og mange prøver og tar snarveier som de ikke burde ha gjort. Langrenn krever derfor ikke bare iherdig trening over mange år, men også en del andre forhold bør ligge til rette for at man skal ha sjanse. Likevel kan man si at norske langrennsløpere viser at det går an å hevde seg i verdenseliten uten doping.