Opp gjennom tidene har folk prøvd å lure seg til lettvint suksess og heder og ære. Da idretten ble kommersialisert ble det enda mer interessant å dope seg til suksess, på grunn av de store pengepremiene. Det er helt garantert mange penger som har gått i de gale hendene, men det er det kanskje lite å gjøre noe med nå.
Ulik doping har ulik effekt, og noen har en kort virkning mens andre dopingmidler endrer hele fysiologien til utøveren. Men virker doping i langrenn? Mange mener det er for mange andre utenomliggende faktorer som påvirker resultatene. Her kommer noen av disse.
Føret
Det er vanskelig å forutsi hvordan været blir, og dermed glien til de forskjellige langrennsløperne. En liten temperaturendring kan få stor effekt. Dersom man er gjennomdopet med dårlige ski, ja da kommer man ikke på pallen uansett hvor mye steroider man har tatt.
Teknikk
Mange land bruker millioner av kroner på forskning på idrettene sine. Norge er intet unntak, og er helt ledende i blant annet utvikling av teknikk. Teknikk hjelper utøverne til å ta ut store potensiale i hvordan de holder stavene, bruker kroppen og beveger skiene. Utvikling av teknikk er en vel så stor påvirkning som hva doping har.
Kulturen
Land som Finland og Norge har lange tradisjoner for langrenn. Det ligger veldig naturlig i mange å gå på ski, og det er en stor bredde i idretten landet over. Andre land som ikke har denne naturlige tilnærmingen til idretten, må jobbe mye mer for å oppnå de samme resultatene. Man kan nesten jamføre med Norge og fotball.
Dagsformen
Man tenker ofte at alle som driver idrett på høyt nivå alle er i toppform hele tiden. Men for å prestere på et elitenivå i verdensklasse, må man ikke bare være i god form, man må også ”ha dagen”. Man må klare å yte det lille ekstra, være enda raskere enn de andre, og tåle enda mer smerte enn de andre. Toppidrettsutøvere driver idrett som ikke nødvendigvis er sunt, og de er fullstendig klar over hva de må utsette kroppen for. En utøverne som ikke har dagsformen, vil ikke klare å prestere.
Støtteapparatet
Noen nasjoner har en representant, eller en liten gruppe om de er heldige, som hjelper utøveren med diverse saker under langrennet. Andre nasjoner har et helt støtteapparat med dedikerte massører, skismørere, trenere, tidtakere, folk i løypa med ekstra utstyr også videre. Det er klart dette hjelper noen skiløpere mens andre ikke kan få denne hjelpen. Prestasjonen blir mer usikker og avhenger av en stor del flaks.
Det er uten tvil en hjelp å dope seg for å bli en god langrennsløper. Med doping kan man både få sterke, raske muskelfiber, men også en annen ting som ikke så mange snakker om. Med doping kan man holde en unormal lav vekt. Mange utøvere har nesten ikke fett på kroppen, noe som er unormalt for vanlige sunne folk. Fettprosent for en voksen kvinne er blant annet mellom 25-30%.
Men når det skal sies, så vil ingen kunne gå rett inn i langrennstoppen uten å ha mange års trening bak seg, selv om man er gjennomdopet. Langrenn er en idrett der man bruker alle kroppens deler og muskler for å skape framdrift på snøen. I tillegg vil de nasjonene med det største støtteapparatet, de største budsjettene med utallige hjelpere i alle ledd, de nasjonene med mest forskning og beste smørestrategi ha en mye større fordel enn andre lands utøvere uten noe som helst mulighet til å påvirke på denne måten. Det er i grunn merkelig at en slik type ”hjelp” er lov, mens andre typer hjelp ikke er lov. Kanskje tiden er inne for å se på det.