Doping har blitt brukt helt siden tidenes morgen, og flere dopet seg da den moderne idretten så sitt lys for over 100 år siden. Hva man har dopet seg på har endret seg gjennom tidene, og metodene har blitt mer og mer sofistikerte.
Før kunne man dope seg med alkohol og narkotika, noe som blant annet er godt skrevet om i boka ”Kampen om den gule trøya”, som handler om sykkelsporten og spesielt skandalene i Tour de France. Men skisporten har dessverre også slitt med doping gjennom årene.
Noen av stoffene og metodene som er brukt i skisporten er:
Det narkotiske stoffet amfetamin. Det er et sentralstimulerende stoff som øker energien og selvtilliten. Det gir en følelse av kontroll, men som i lengden kan føre til økt blodtrykk, depresjon og apati. Amfetamin ble brukt mye tidligere på 70 og 80-tallet.
Anabole steroider er syntetisk og ligner på det mannlige hormonet testosteron. Med anabole steroider kan man bygge større muskelmasse og ikke minst redusere vekt. Steroider ble brukt i mange idretter og brukes fortsatt for å forbedre prestasjonene. Mange amatører bruker det først og fremst i forbindelse med å forbedre utseendet.
Bloddoping innebærer at kroppen tilføres nytt blod med flere røde blodlegemer. De gamle røde blodlegemene som transporterer melkesyre, blir erstattet med nye som øker oksygenopptaket. Man bruker denne typen behandling i den vanlige medisinen når en pasient har mistet mye blod eller ved leukemi, blodkreft.
Denne effekten kan man også oppnå ved høydehustrening, altså trening i tynnere luft. Dette miljøet kan skapes kunstig, eller ved å trene i høye fjell. Dette regnes også som juks.
Efedrin er et medikament som ligner på amfetamin. Dermed er det effektivt til vektreduksjon og prestasjonsøking. Stoffet har en rekke bivirkninger som kan være ekstremt helsefarlig.
EPO-erytropoetin skaper også den samme effekten på oksygenopptaket. Det er opprinnelig et legemiddel, men har blitt brukt gang på gang av skiløpere verden over. Det er spesielt populært blant utholdenhetsutøvere som vil jukse seg til resultater og eventuelle pengepremier. Men bruken er livsfarlig fordi den kan forårsake dehydrering og blodpropp, blant noen av bivirkningene.
Clostebol er middelet som Johaug ble tatt for. Det er syntetisk stoff som gir en prestasjonsgivende effekt. I vanlig bruk demper den smerter ved brannsår og hudsykdommer.
Darbepoetin hjelper kroppen med å fjerne melkesyre. Det er et syntetisk middel som brukes ved anemi, men til bruk hos langrennsløpere en farlig effekt.
Furosemid er et vanndrivende middel som til vanlig brukes ved ødem, men for langrennsløpere brukes til å redusere vekt og for å skjule andre dopingmidler. Er veldig farlig fordi det presser nyrene mer enn de er beregnet for.
HGH er betegnelsen for ”human growth hormone” altså et veksthormon. HGH kan fremstilles syntetisk og skjules med hjelp av andre stoffer. Det kan også brukes til å lege skader og sår fortere enn hva som er vanlig. Kunstige veksthormoner har mange farlige bieffekter som diabetes, akromegali, leddsmerter og lavt blodsukker, men ikke minst skade på hjertet.
Kodein er et middel som er bestanddel i morfin, som er et smertestillende opiat. I medisin brukes det mot migrene og benbrudd, men i langrennssporten brukes det til å bygge opp musklene raskere og øke smertegrensen.
Salbumatol åpner luftveiene og er tillatt i langrennssporten dersom man har en diagnose. Den kan inhaleres eller tas i tablettform. Problemet knyttet til bruk av salbumatol er at legene kan foreskrive alt for store mengder. Noen langrennsløpere har tatt opptil en astmainhalator på en dag, noe som skal holde til flere ukers bruk for normale.
Det er mange dopingmidler på forbudslisten, og felles for mange av dem er at de brukes i allmennmedisinen. All bruk av medisin medfører en risiko for bivirkninger, som i verste fall fører til død.