Det er nok med sikkerhet mange langrennsløpere som har dopet seg opp gjennom tidene, men ikke alle har blitt tatt, og de fleste er kanskje for lengst glemt. Likevel er det noen som skiller seg ut med sitt dopingmisbruk, sitt vinnerinstinkt og sin umåtelige popularitet. Hvert fall helt til de ble avslørt som dopere. Opp gjennom tiden har man dopet seg på alt fra amfetamin til bloddoping. Det kan synes som om at det ikke var noen som dopet seg før i tiden, men det var nok heller et resultat av at det ikke fantes dopingkontroller eller at de var for dårlige. Både systematisk og tilfeldig doping hadde allerede pågått siden tidenes morgen, men alle hadde sluppet unna dopingjegerne.
Mika Myllylä
Mika Myllylä var en finsk langrennsløper med stor popularitet rundt tusenårsskiftet. Som en ung, sjarmerende skiløper, begynte han å markere seg midt på 90-tallet. Han gjorde det godt allerede i VM i 97 og 99, samt i OL i Nagano 1998. Der vant han gullet på 30 km.
I 2001 skulle finnene arrangere VM på hjemmebane, og vise omverden hvor langrennssporten hørte til. De finske ungkarene gjorde det skarpt, og vant stafetten for herrer. Dessverre var nå dopingkontrollene hyppigere og mer sofistikerte, og de kunne avsløre at finnene var bloddopet med EPO, en metode for å øke røde blodlegemer i blodet. Avsløringene var en av flere dopingsaker rundt de finske utøverne, både i herre -og kvinneklassen.
En annen som utmerket seg i dette ski-VM med gull på 50 km fristil og sølv på 20 km jaktstart, var den tysk-spanske langrennsløperen Johan Mühlegg. Han er den neste i rekka. Men det skulle gå enda noen måneder og store tragiske hendelser i verden, før han igjen skulle kjempe om gull, heder og ære i skisporet.
Johan Mühlegg
Han kom som et skudd for de fleste en ukjent skiløper fra en nokså beskjeden skinasjon, nemlig Spania. Selv om han hadde konkurrert for Tyskland siden 1992. Etter å ha skiftet statsborgerskap, og vunnet verdenscupen i det nye millenniumet, slo han virkelig i gjennom. Det viste også prestasjonene i Finland året etter.
Da han ankom Salt Lake City 2002, var det få som visste hvordan det skulle ende. For med sine to gull på 30 km og 10 km jaktstart så alt rosenrødt ut. Han skulle bare avlevere dopingkontroll. Her ble det påvist merkelig høye blodverdier, som viste seg å være resultat av darbepoetin, et stoff som øker kapasiteten til utøveren.
Johannes Dürr
Johannes gikk også i fella for bruk at EPO, etter at A-prøven under OL i 2014 avdekket dopingbruken. Han innrømmet alt på stedet. Den framgangsrike østerrikeren hadde allerede utmerket seg noen måneder i forveien, men sterke prestasjoner i Tour de Ski, hvor han hadde endt på en tredjeplass sammenlagt, og vunnet blant annet sluttetappen opp slalåmbakken. Det at saken ble opprettet under vinter-OL og omstendighetene rundt gjorde at østerrikeren trakk seg tilbake fra idretten med direkte effekt. Det var imidlertid ikke mange som hadde mistenkt han for juks, og de norske utøverne ble nokså sjokkerte over resultatet.
Therese Johaug
Det er uvirkelig å tro at også vi nordmenn driver med doping, men avsløringen av dopingbruken til den jordnære og trivelige bondejenta Therese Johaug, slo ned som et lynnedslag for de fleste nordmenn. Hun fikk sitt endelige gjennombrudd på hjemmebane i 2011, der hun vant 30 km fristil og stafetten. Hun viste seg som en seig og råsterk langrennsløper opp bratte bakker og seige kneiker. Hun spurtslo meritterte Marit Bjørgen og den argeste konkurrenten Justyna Kowalchyk (også tatt for doping) flere ganger de neste årene.
I 2016 ble hun dopingtestet på et treningsopphold i Italia. Der hadde hun tatt stoffet clostebol, et testosteron (syntetisk fremstilt), som har prestasjonsfremmende effekt. Thereses comeback i langrennssporet er fortsatt uvisst.
Selv om alle jukset seg til berømmelse, er de alle mennesker som gjør feil. Det blir ikke riktig å fordømme dem på annen måte enn å utestenge dem fra idretten.