Antidoping Norge arbeider for en ren idrett og et dopingfritt samfunn (sitat). For å kunne gjøre det må de identifisere en rekke ulovlige midler og liste dem opp som dopingmidler. Gjennom arbeidet har de en felles visjon: Ren trening. Like muligheter. Mye av dette arbeidet ses på som forebyggende arbeid ved å informere og kontrollere miljøene, samtidig som det drives en del forskning på tema relatert til doping.
Grunnen til at det jobbes mot doping er delt. For det første ser man at motivasjonen for å dope seg kan være pengepremier i toppidrett. Da snakker man plutselig om økonomisk kriminalitet.
Det andre er at det kan føre til skade på kroppen, noe som veldig få er klar over. Det er blant annet fordi mye av dopingmidlene som spesielt mosjonister og vanlige folk tar, er laget på private pillefabrikker hvor ingrediensene ikke er kjent.
Norge er kjent for å ha utøvere som konkurrerer uten skjulte virkemidler, men det er likevel en stor risiko for at norske utøvere bruker doping, enten bevisst eller gjennom en systematisk handling av forbundet. Det er derfor i Antidoping Norges sine interesser å avsløre eventuelle lovbrudd.
Doping i enkelte treningskulturer og idretter for vanlige folk foregår, noe man ser stygge tendenser til i mange sammenhenger. I mange situasjoner bruker folk doping for å holde en viss vekt, slik at de føler seg vel og innenfor en uskrevet norm.
Antidoping Norge i langrennssporet
Antidoping Norge jobber også mot doping i langrenn. En av det største idrettene i Norge, med over 180 000 medlemmer av Norges Skiforbund. I tillegg til alle som går på ski til mosjon og glede, og de som jevnlig går turrenn, er det i Norge mange som benytter ski som sin fremste treningsform. Det er betydelig mange som i den forbindelsen kan ty til forbudte midler for å komme i bedre form, vinne over en sterk konkurrent.
Miljøene rundt utøverne
I idretten er det miljøene rundt utøverne som bør kontrolleres i større grad, og ikke bare utøveren selv. I samfunnet for øvrig må man stanse tilgangen. Det er per i dag ikke ulovlig å innføre dopingmidler til landet, men det er verken lov å bruke det eller selge det til andre. Noe av problemet er at mye av doping er såkalt syntetiske midler, der man ikke enda har registrert de ulike stoffene som brukes, fordi de er satt sammen syntetisk. Dermed står myndighetene maktesløse.
En måte å møte problemene på er gjennom informasjon og mer effektive treningsmetoder. Dersom utøverne og mosjonister lærer seg hvordan de best mulig kan få en bedring, så vil færre ty til ulovlige midler. Det er i bunn og grunn juks. I tillegg til at det kan være alvorlig skadelig. Mange dopere har senere opplevd å få kreft, slag og til og med dødd på grunn av stresset kroppen er påført. Mange opplever også en endret atferd og depresjon. Den endrede atferden kan utarte seg som aggresjon mot familie og venner, mens depresjonen i verste fall har ført til selvmord og dødsfall.
Forskning viser også at all doping ikke nødvendigvis har en langvarig effekt. Bortsett fra at doping kan gjøre at man forbrenner mye mer fett enn man vanligvis ville ha mulighet til, og dermed ha større fordeler enn andre som ikke bruker doping. Vekt spiller en viktig rolle i en sport som langrenn.
Antidoping Norge er bare en av mange instanser som jobber mot doping, og i internasjonal idrett er det blant annet WADA, Verdens Antidopingbyrå som styrer kontrollene og forebygging. Målet må være at doping blir like uakseptabelt som alt annet juks i samfunnet. Det er vanskelig å vite om organisasjonene blir påvirket eller får jobbe uavhengig av landslagsforbundene og kriminelle miljø.