Langrenn har hatt sin andel av dopingskandaler gjennom årene. Spørsmålene rundt hvem som har gjort hva, hvem som er skyldig og ikke, florerer i skimiljøet og ikke minst i media. Noen prøver å komme med en logisk forklaring, andre erkjenner hva de har gjort med en gang. Noen bedyrer at alt handlet om en misforståelse, andre har ingen god forklaring.
Gjennom tidene har skandalene vært mange, og fra årtusenskiftet har ikke det blitt noe mindre. Her kommer noen dopingskandaler i langrenn siden år 2000.
Det skulle ikke gå lang tid før de store skandalene begynte å rulle. Det virkelige dopingarbeidet hadde begynt for alvor noen år tidligere, og man trodde at doping var noe som hørte fortiden til.
VM i 2001 gikk i Lahti, og finnene hadde stor tiltro til sine verdensstjerner i langrennssporet. Det er blitt kalt ”Den finske tragedien” og handler om kjente langrennsløpere som Harri Kirvisniemi, Mika Myllylä, Jari Isometsä, Janne Immonen, Virpi Kuitinen og flere som ble tatt for å ha dopet seg med EPO, men også steroider og amfetamin. Avsløringene og hetsen som fulgte førte til mange personlige tragedier i ettertid.
Johan Mühlegg
Året etterpå var det i gang igjen. USA stod i høyspenning etter terroranslagene mot landet, men OL i Salt Lake City skulle gå som planlagt. At noen hadde andre planer, skulle fort vise seg. Den store snakkisen ble Johan Mühlegg, en fåmælt tysk-spanjol med enorm fysikk. Han overrasket mange med sine fantastiske skiløp, men det hele skulle vise seg å være en løgn. Det syntetiske EPO darbepoetin ble oppdaget på noen prøver, og dermed mistet han alle sine medaljer og respekten han hadde opparbeidet seg.
Larisa Lazutina var også en langrennsløper fra Russland som ble felt i OL 2002. Hun hadde mange gullmedaljer fra OL og VM årene før. Hun ble tatt for bloddoping, der man øker antall røde blodlegemer ved å tilføre nytt blod i kroppen. Røde blodlegemer øker kapasiteten. Det samme skjedde med landsmanninnene Olga Dinalova og Natalia Baranova-Masalkina.
Christian Hoffmann fra Østerrike vant også flere medaljer i Salt Lake dette året. Det skulle likevel gå noen år før han ble tatt for bruk av bloddoping. Dette fikk han seks års utestengelse for. Det tragiske med Christian, var at det var han som overtok gullmedaljen fra Johan Mühlegg på 30 km.
Justyna Kowalczyk
Justyna Kowalczyk er kanskje en av få som virkelig har blitt utestengt fra konkurranser på grunn av en feiltakelse. Langrennsløperen fra Polen ble tatt for et stoff som er lovlig utenfor konkurranse. Det var et feberdempende middel som brukes for å styrke immunforsvaret ved sykdom. Dette kunne hun bevise, og dommen ble redusert til minimum. Men hun har urettferdig blitt sett på som en doper siden den gang i 2005.
Årene skulle gå med mange små og store dopingskandaler. Nordmennene ble mer og mer suverene, noe som gjorde at kampen for å slå dem igjen gikk for langt. Igjen var det et ski-talent av de helt store som skulle dumme seg ut. Johannes Dürr hadde en vanvittig framdrift da han imponerte alle med sin tredjeplass i Tour de Ski 2013/14. Det ble oppdaget i dagene før OL i Stosji 2014, og han hadde tatt EPO.
Det har vel sjelden vært en mer vantro stemning da det viste seg at den norske langrennsløperen Martin Johnsrud Sundby i 2016 ble huket inn for å ha tatt for mye salbumatol som finnes i astmamedisin. Det ble senere avdekket at det norske landslaget hadde en egen salong i smørebussens toppetasje, hvor langrennsløpere med og uten astma ble tilbudt å ta astmamedisin for å øke oksygenopptaket. Han mistet dermed flere av sine medaljer, men utestengelsen ble bare to måneder.
Den siste og kanskje største skandalen er utestengelsen av Therese Johaug. Den glade og livlige skijenta fra Dalsbygda ble tatt for anabole steroider. Hun venter en utestengelse på 18 måneder. Hva som vil skje etter den tid vil vise seg.