Det er ikke enkelt å få bukt med doping i langrenn. Ikke i noen idretter når det skal være sagt. Det er for mye som står på spill, og for mange vil suksess i en idrett som langrenn bety at man kan innkassere store pengepremier og sikre seg og familien en stødig framtid.
Men doping ses på en av de største truslene mot idretten nordmenn er så glade i. Doping er med på å sette langrenn i et dårlig lys, og sponsorer og store finansielle avtaler kan bli brutt dersom doping fortsetter å prege idretten.
I Norge er vi ganske forskånet mot denne typen juksing, men at den sterke konkurransen kan få noen til å ta korte snarveier, er ikke garantert vil skje. Samtidig setter den norske dominansen stadig søkelyset på de norske utøverne som i en årrekke har vært så suverene. Kan til og med den norske modellen vise seg å være bygd på falske verdier og juks?
Når alt kommer til alt, så er det veldig vanskelig å vite hvordan man skal angripe problemet med doping. Selv om ikke langrenn er den idretten som er sterkest rammet av juks, så er det stadig nye saker om utøvere som blir tatt for doping. De fleste av dem er utenlandske, men også tilfeller i Norge bekymrer dem som elsker sporten over alt på jord.
Det er hvert fall viktig at doping i langrenn blir tatt på alvor. Det er en rekke mulige straffetiltak man kan sette i gang, en del av dem er allerede tatt i bruk. Det er mulig å utestenge utøveren som er blitt tatt i doping. Avhengig av saken, rettergangen og hva slags dopingmiddel som er benyttet, så kan utøverne få alt fra noen måneder utestengelse til mange år.
Men man kunne se for seg andre måter å straffe langrennsløpere som doper seg også. For det ser ikke ut som en utestengelse hjelper stort. Her kommer en rekke forslag til nye måter å straffe doping i langrenn på.
- Utestengelse på livstid
- Økonomiske straffer
- Ikke lov å forhandle med skiprodusenter
- Ikke lov å trene i organiserte forhold
Disse straffene er delvis resultat av at utøvere blir tatt i doping allerede i dag. Det gjelder livstidsstraff dersom man blir tatt flere ganger for bruk av doping, men den er sjelden tatt i bruk, da man mener at dersom man har sonet en straff, da har man gjort opp for seg.
Økonomi
Den økonomiske situasjonen blir med en gang betraktelig dårligere dersom man blir tatt i doping. Sponsorene forsvinner fordi man har brutt en avtale, og inntektene fra forbundet vil utebli. Det burde også kanskje vært mulighet til å kreve inn pengepremier som er vunnet med doping. Dette skjer alt for sjelden, noe som ville kunne sette en stopper for doping.
Utstyr
Utstyrskontrakter blir også vanskelig å opprettholde dersom man doper seg. Men det kunne vært artig å sett dopete utøvere på gamle treski og utstyr generelt. En dopet utøver kan i dag uansett bare gå til en ny produsent, men det er ikke like enkelt å få innpass når man allerede er tatt for dopingbruk.
Trening
Man hører ofte at langrennsløpere som blir tatt for doping ikke får lov til å trene med de andre på landslaget. Men det viser seg titt og ofte at man ser utøvere som trener fast med klubb eller landslag. Om man tok dette alvorlig, ville det være mye vanskeligere for utøverne å komme tilbake.
Konsekvenser for hele apparatet
I tillegg til disse mulige konsekvensene av doping, burde de ulike forbundene også kanskje hatt en gjennomgang. Hvordan er kulturen i støtteapparatet, forhandler man med leger som allerede er kjente ”dopinglangere”, oppfordrer landslagsledelsen til juks. Det kunne også vært økonomiske konsekvenser for disse, ikke bare utøveren. Man skal huske på at i mange tilfeller er ikke han eller hun klar over hva de har i kroppen av ulovlige stoffer.